Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php on line 5058

Warning: Trying to access array offset on value of type bool in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php on line 1528

Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:5058) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893

Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:5058) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893

Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:5058) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893

Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:5058) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893

Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:5058) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893

Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:5058) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893

Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:5058) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893

Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:5058) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1893
{"id":29398,"date":"2022-04-04T10:50:53","date_gmt":"2022-04-04T08:50:53","guid":{"rendered":"https:\/\/www.styrkhv.no\/?p=29398"},"modified":"2022-04-04T14:18:22","modified_gmt":"2022-04-04T12:18:22","slug":"hv-kjentmann-en-kortreist-forsvarsressurs","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.styrkhv.no\/2022\/04\/04\/hv-kjentmann-en-kortreist-forsvarsressurs\/","title":{"rendered":"HV-kjentmann &#8211; en kortreist forsvarsressurs"},"content":{"rendered":"\n<p>Av <em>Ragnhild Tau Strand Oanes<\/em><\/p>\n\n\n\n<p class=\"has-medium-font-size\"><strong>Heimevernet (HV) er i stadig forandring. I den forbindelse hentes enkelte gamle og velpr\u00f8vde konsepter fram fra glemselen, men i en utgave tilpasset dagens teknologi og trusselbilde.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>I <a href=\"https:\/\/www.ffi.no\/publikasjoner\/arkiv\/heimevernet-mot-2030-mulige-oppdrag-og-ambisjonsnivaer\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\" title=\"FFI-rapporten \u00abFramtidas heimevern\u00bb (FFI, 2021)\">FFI-rapporten \u00abFramtidas heimevern\u00bb (FFI, 2021)<\/a> skisseres en HV-kjentmann i ny og forbedret utgave. Den opprinnelige kjentmannen, hvis oppgave var \u00e5 lede tropper gjennom sitt omr\u00e5de som lokalkjent veiviser, forsvant gradvis fra \u00e5rtusenskiftet. Til slutt ble HV-kjentmann en milit\u00e6r versjon av p\u00e5skeharen som alle hadde h\u00f8rt om, men de aller f\u00e6rreste faktisk hadde m\u00f8tt. FFI-rapporten skisserer flere utgaver av den moderne kjentmannen, med roller som spenner fra de tradisjonelle kjerneoppgavene og helt ut til det digitale rom og sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n<p>FFI-rapportens omtale av HV-kjentmann kan oppfattes som begynnelsen p\u00e5 et utviklingsarbeid der \u00f8nsket sluttilstand vil v\u00e6re et fullstendig konsept hvor de forskjellige typer kjentmenn og deres oppgaver vil v\u00e6re beskrevet i detalj.<\/p>\n\n\n\n<p>Et annet konsept som har f\u00e5tt nytt liv er geriljakrigf\u00f8ring, som n\u00e5 legges tilbake i Heimevernets oppgaveportef\u00f8lje. I august 2021 ble det for f\u00f8rste gang p\u00e5 20 \u00e5r arrangert geriljakurs ved HVs v\u00e5penskole p\u00e5 Domb\u00e5s (Command Team HV, 2021). Per i dag er det liten grunn til \u00e5 avskrive muligheten for at i hvert fall deler av norsk territorium okkuperes i en v\u00e6pnet konflikt (Ravndal, 2006). Et slikt scenario er heller ikke blitt mindre aktuelt sett i lys av den senere tids hendelser i Ukraina. Geriljakrigf\u00f8ring, enten som selvstendig virkemiddel, eller aller helst som st\u00f8tte for konvensjonelle milit\u00e6re operasjoner, vil dermed fortsatt v\u00e6re en relevant tiln\u00e6rming om deler av norsk territorium skulle bli okkupert.<\/p>\n\n\n\n<p>Gerilja og HV-kjentmann er konsepter som p\u00e5 enkelte m\u00e5ter er beslektet, og de kan med fordel knyttes opp mot hverandre for \u00e5 oppn\u00e5 synergieffekter. Kjentmannens potensiale er i tillegg p\u00e5 ingen m\u00e5te begrenset til dette, og et framtidig konsept kan derfor inneholde et stort antall funksjoner og oppgaver. FFI-rapporten skisserer som nevnt en oppdeling i flere typer kjentmenn, en tanke som alts\u00e5 vil v\u00e6re verd \u00e5 forf\u00f8lge videre.<\/p>\n\n\n\n<p>Utvelgelsen av kjentmenn m\u00e5 baseres p\u00e5 et sett kriterier ut fra hvilken rolle den enkelte HV-kjentmann er tiltenkt. De mer tradisjonelle kjentmannsoppgavene krever en viss fysikk og i tillegg en viss friluftsinteresse, i det en slik tjeneste til tider vil kunne v\u00e6re fysisk krevende, samtidig som at et aktivt friluftsliv vil tilf\u00f8re kjentmannen verdifull og oppdatert kunnskap om lokal geografi og topografi. Dette vil v\u00e6re relevant b\u00e5de i forhold til valg av framrykningsakser s\u00e5 vel som egnede bivuakkomr\u00e5der.\u00a0<\/p>\n\n\n\n<p>Forsvarets Spesialkommando (FSK) beskriver den ideelle HV-kjentmann som \u00ab<em>den alminnelige godt motiverte HV-soldaten ute i omr\u00e5destrukturen. Han er mer opptatt av oppdraget som er gitt enn det utstyret han mener han trenger for \u00e5 l\u00f8se det. Han m\u00e5 kjenne sitt omr\u00e5de virkelig godt, ogs\u00e5 de som bor der, helst et par generasjoner bakover i tid. HV-kjentmann m\u00e5 v\u00e6re sosial og omgjengelig og delta aktivt i lag og foreninger. Skal du l\u00e6re \u00e5 kjenne menneskene i den bygd eller bydel hvor du bor, m\u00e5 du v\u00e6re sammen med dem. Det er avgj\u00f8rende for en HV-kjentmann \u00e5 vite hvem han kan stole p\u00e5 i gitte situasjoner. Funksjonen som HV-kjentmann skal v\u00e6re en liten, men bevisst del i et ellers aktivt sivilt liv.<\/em>\u00bb (FSK, 2015). FSK sier videre at kjentmannen m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 motivert for oppgaven at han eller hun ikke bare baserer seg p\u00e5 den \u00e5rlige treningen, men har denne funksjonen i bakhodet 365 dager i \u00e5ret.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><em>HV-kjentmann og gerilja<\/em><\/h2>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"956\" height=\"727\" src=\"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Bilde4.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-29417\" srcset=\"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Bilde4.png 956w, http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Bilde4-300x228.png 300w, http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Bilde4-768x584.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 956px) 100vw, 956px\" \/><figcaption><em>HV-kjentmann og gerilja.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>HV-kjentmann og gerilja er som nevnt to konsepter som kan knyttes sammen for \u00e5 oppn\u00e5 synergieffekt. Kjentmenn kan benyttes til \u00e5 lede geriljaavdelinger langs egnede framrykningsakser, peke ut kanaliserende lende egnet for ildoverfall og eventuelle forsvarsposisjoner, avdekke infrastruktur i forhold til sabotasjeaksjoner, finne gode bivuakkomr\u00e5der og ellers bist\u00e5 p\u00e5 omr\u00e5der der kjentmannen m\u00e5 antas \u00e5 ha s\u00e6rlig gode kunnskaper eller evner.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><em>HV og spesialstyrker<\/em><\/h2>\n\n\n\n<p>I forhold til geriljakrigf\u00f8ring eksisterer det en glidende overgang opp mot de oppgaver som tilligger spesialstyrkene (SOF). Begge avdelinger vil v\u00e6re oppl\u00e6rt til \u00e5 operere til dels langt bak fiendens linjer, og oppdragstyper og m\u00e5lsetninger vil ogs\u00e5 i noen grad kunne overlappe hverandre. I enkelte situasjoner vil det dermed v\u00e6re <a href=\"https:\/\/www.styrkhv.no\/2018\/03\/23\/samvirke-mellom-heimevernet-og-spesialstyrker\/\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\" title=\"Samvirke mellom Heimevernet og spesialstyrker\">nyttig og n\u00f8dvendig for HV gerilja og SOF \u00e5 samarbeide eller samvirke<\/a>.<\/p>\n\n\n\n<p>Et samvirkekonsept m\u00e5 bygges ut fra de faktiske kapasiteter som avdelingene besitter, med m\u00e5l om at disse skal gjensidig forbedres og styrkes gjennom et samarbeid.<\/p>\n\n\n\n<p>HV kan her tilby dyptg\u00e5ende lokalkunnskap, bred situasjonsforst\u00e5else lokalt, samt lokal etterretning av h\u00f8y kvalitet. De har ogs\u00e5 hatt ry p\u00e5 seg for \u00e5 opptre forholdsvis fleksibelt, ukonvensjonelt og ubundet av doktriner. HV vil i tillegg kunne utnytte en omfattende sosial kapital innenfor den enkelte avdeling, og slik hente ut st\u00f8tte og synergieffekter fra det sivile samfunn.<\/p>\n\n\n\n<p>SOF har p\u00e5 sin side sv\u00e6rt h\u00f8y kvalitet, bred kompetanse og evne til oppl\u00e6ring og ledelse, avanserte v\u00e5pen-, ildledelses- og sambandssystemer og evne til \u00e5 angripe m\u00e5l uventet, hardt og m\u00e5lrettet. De er i tillegg trent til \u00e5 operere i skjul med stor utholdenhet. SOF vil ogs\u00e5 opptre kreativt og ukonvensjonelt, selv dette i st\u00f8rre grad er resultatet av en villet strategi (Kiras, 2005), mens man for HVs del nok i noen grad m\u00e5 tilskrive mangelen p\u00e5 konvensjonalitet et trenings- og \u00f8vingsm\u00f8nster som ikke gir tilstrekkelig anledning til \u00e5 innarbeide prosedyrer og doktriner p\u00e5 samme m\u00e5te som ved st\u00e5ende avdelinger. Mens SOF med hensikt opptrer ukonvensjonelt for \u00e5 oppn\u00e5 taktiske fordeler gjennom uforutsigbarhet, og dermed relativ overlegenhet (McRaven, 1995), er HVs kreative opptreden nok oftere en dyd av n\u00f8dvendighet for \u00e5 kompensere for en heller begrenset ressurstilgang.<\/p>\n\n\n\n<p>I den innledende fasen vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 anta at HV-kjentmann vil kunne fungere som bindeledd mellom SOF og HV, og bidra til \u00e5 knytte de to avdelingene opp mot hverandre. Kjentmannen vil i de videre faser opptre til st\u00f8tte for begge avdelinger i den grad det vil v\u00e6re hensiktsmessig. For at et samvirke skal fungere optimalt, er man avhengig av \u00e5 lykkes med et sett kritiske suksessfaktorer. F\u00f8rst og fremst m\u00e5 HV-avdelingene kunne tilby den n\u00f8dvendige lokalkunnskap og sosiale kompetanse kvantitativt og kvalitativt. Her vil HV-kjentmann kunne bidra til \u00e5 heve og kvalitetssikre niv\u00e5et. Det vil s\u00e6rlig v\u00e6re i omr\u00e5destrukturen at man ville kunne finne disse kapasitetene i tilstrekkelig omfang. Videre m\u00e5 den enkelte HV-avdeling kunne etablere og formidle en bred og detaljert situasjonsforst\u00e5else lokalt. Dette vil igjen henge sammen med den f\u00f8r nevnte lokalkunnskap og sosiale kompetanse. Selv om det m\u00e5 antas \u00e5 ligge implisitt i begge avdelingskulturer, b\u00f8r det likevel nevnes at begge sider ogs\u00e5 m\u00e5 utvise en tilstrekkelig grad av fleksibilitet for \u00e5 kunne optimalisere samarbeidet.<\/p>\n\n\n\n<p>SOF m\u00e5 p\u00e5 sin side kunne tilby evnen til \u00e5 analysere etterretning og sette det sammen til et bredt oversiktsbilde som s\u00e5 brukes til \u00e5 utf\u00f8re m\u00e5lrettede operasjoner, samt evne til \u00e5 gi relevant oppl\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n<p>Et eventuelt samarbeid vil kunne m\u00f8te utfordringer i forhold til \u00e5 f\u00e5 til oppdragsbasert ledelse, hvor muligheten for desentralisert utf\u00f8relse av oppdragene vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for at samvirket skal kunne fungere tilfredsstillende. Det er heller ikke slik at et samvirke mellom SOF og HV vil kunne bli alt for omfattende. SOF er en begrenset ressurs som ikke kan masseproduseres, og m\u00e5 derfor brukes riktig for \u00e5 gi \u00f8nsket effekt. Det komplekse kampsystemet som SOF utgj\u00f8r, inneholder ogs\u00e5 elementer som ikke er kompatible med HV-konseptet. Et eventuelt overforbruk av et samvirkekonsept vil dermed inneb\u00e6re en fare for at SOF kannibaliseres. Samtidig m\u00e5 man ogs\u00e5 forholde seg til faren for at SOF-enheter over tid konvensjonaliseres dersom samvirket blir for omfattende. Konseptet m\u00e5 med andre ord brukes n\u00f8kternt, og ut fra et kost-\/ nytteperspektiv.<\/p>\n\n\n\n<p>Et vellykket samarbeid forutsetter i tillegg at man overvinner eventuelle utfordringer med \u00e5 skape tillit og personlige relasjoner p\u00e5 tvers av avdelingene. Det forutsettes ogs\u00e5 at HV for framtiden klarer \u00e5 bevare sin egenart, da det f\u00f8rst og fremst er her man finner de kvaliteter og kapasiteter som SOF vil ettersp\u00f8rre.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><em>Fokusteorien<\/em><\/h2>\n\n\n\n<p>Samarbeidet mellom HV gerilja og SOF kan ogs\u00e5 i noen grad baseres p\u00e5 en modifisert utgave av Guevaras fokusteori (Guevara, 1960), hvor SOF fungerer som en mobil oppl\u00e6ringsstyrke &#8211; Guevaras \u00abmobile avantgarde\u00bb &#8211; for geriljaavdelingene. I den grad det vil v\u00e6re form\u00e5lstjenlig, vil SOF ogs\u00e5 kunne samarbeide med HV-kjentmenn i oppbygging av lokale geriljaavdelinger. I slike tilfeller vil kjentmannens sosiale kunnskaper og nettverk v\u00e6re av avgj\u00f8rende betydning.<\/p>\n\n\n\n<p>Denne metodikken sammenfaller ogs\u00e5 med Clausewitz\u2019 tanker om \u00abfolkekrig\u00bb, hvor han anbefaler at man jevnlig sender ut mindre regul\u00e6re avdelinger for \u00e5 styrke moralen hos \u00abbondeh\u00e6ren\u00bb og gi dem oppl\u00e6ring (Clausewitz, 1832).<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><em>Spesialoperasjoner<\/em><\/h2>\n\n\n\n<p>Ogs\u00e5 i forhold til mer klassiske spesialoperasjoner vil HV-kjentmann kunne v\u00e6re en viktig ressurs. Innledningsvis vil han eller hun kunne tilby kunnskap om egnede ruter til infiltrasjon og eksfiltrasjon, i tillegg til egnede framrykningsakser, lokal infrastruktur, mulige lokale kontaktpersoner og \u00absafe houses\u00bb med mer.<\/p>\n\n\n\n<p>Ogs\u00e5 i tilfeller der HV-avdelingene benyttes direkte til st\u00f8tte for planlegging og utf\u00f8relse av spesialoperasjoner, eventuelt til \u00e5 utf\u00f8re avledningsman\u00f8vrer for \u00e5 lette tilgangen mot m\u00e5let for SOF, vil HV-kjentmenn kunne spille en sentral rolle. Det er likevel grunn til \u00e5 anta at kjentmannens viktigste rolle i et slikt bilde vil v\u00e6re \u00e5 bist\u00e5 med sin lokalkunnskap i planleggingsfasen av denne type operasjoner.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><em>Ildledelse og JTAC<\/em><\/h2>\n\n\n\n<p>En ytterligere mulighet er at utvalgte kjentmenn ogs\u00e5 gis grunnleggende oppl\u00e6ring i ildledelse, for slik \u00e5 kunne bist\u00e5 ildledere\/ JTAC, blant annet med \u00e5 finne egnede observasjonspunkter og ruter fram til disse. En grunnleggende forst\u00e5else for ildleders oppdrag og virkem\u00e5te vil gj\u00f8re kjentmannen mer kompetent til \u00e5 gi relevant bistand, uten at dette n\u00f8dvendigvis inneb\u00e6rer \u00e5 gi den enkelte en fullverdig oppl\u00e6ring p\u00e5 fagfeltet. Man b\u00f8r da likevel kunne forvente at den aktuelle gruppen av HV-kjentmenn vil v\u00e6re i stand til selvstendig \u00e5 lede artilleriild p\u00e5 noe avstand dersom situasjonen skulle kreve det.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><em>Etterretning<\/em><\/h2>\n\n\n\n<p>HV-kjentmann kan ogs\u00e5 v\u00e6re et nyttig verkt\u00f8y i etterretningssammenheng. Dette gjelder b\u00e5de i forhold til l\u00f8pende innhenting av informasjon gjennom sosiale nettverk for \u00e5 styrke egen situasjonsforst\u00e5else (FFI, 2021), s\u00e5 vel som \u00e5 benytte kjentmenn til \u00e5 etablere etterretningsnettverk p\u00e5 okkupert omr\u00e5de. Enkelte HV-kjentmenn b\u00f8r ogs\u00e5 velges ut p\u00e5 grunnlag av kunnskap om og evne til \u00e5 framskaffe informasjon fra digitale medier, for slik \u00e5 kunne bidra til innhenting av etterretning via \u00e5pne kilder i det digitale rom.<\/p>\n\n\n\n<p>Mens de mer tradisjonelle kjentmannsrollene krever en viss fysikk, vil disse rollene kunne rekrutteres vesentlig bredere. Her vil kognitive og analytiske egenskaper, samt evne til hemmelighold og sikkerhetstenkning v\u00e6re vesentlig viktigere som utvelgelseskriterier.<\/p>\n\n\n\n<p>Rekruttering fra brede lag av befolkningen vil ogs\u00e5 kunne bidra til \u00e5 vanskeliggj\u00f8re avdekking av slike nettverk p\u00e5 okkupert omr\u00e5de, fordi medlemmene av disse nettverkene da vil bli vesentlig vanskeligere \u00e5 profilere. Samtidig vil det v\u00e6re et sentralt poeng at slike nettverk ikke m\u00e5 bygges opp og aktiviseres f\u00f8r p\u00e5 ordre, for slik \u00e5 sikre operasjonssikkerhet og planmessighet i etterretningsarbeidet.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><em>Regul\u00e6re avdelinger<\/em><\/h2>\n\n\n\n<p>I forhold til regul\u00e6re avdelinger, m\u00e5 HV-kjentmann forventes \u00e5 prim\u00e6rt inneha sine mer tradisjonelle roller som lokalkjent veiviser. Men ogs\u00e5 i denne sammenheng m\u00e5 man v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 kunne tilby andre kapasiteter, som eksempelvis lokalkunnskap, situasjonsforst\u00e5else og lokal etterretning.<\/p>\n\n\n\n<p>Det vil likevel v\u00e6re grunn til \u00e5 anta at HVs tidligere kjentmannskonsept vil kunne dekke de fleste behov som vil oppst\u00e5 i dette samarbeidet.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"488\" height=\"321\" src=\"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Bilde2.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-29413\" srcset=\"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Bilde2.jpg 488w, http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Bilde2-300x197.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 488px) 100vw, 488px\" \/><figcaption><em>En jernbanebro p\u00e5 grensen mot Russland sprenges av ukrainske soldater i mars 2022 (Foto: The Odessa Journal)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><em>Kommunikasjons\u00f8deleggelse<\/em><\/h2>\n\n\n\n<p>Et annet eldre konsept fra HVs tidligere oppdragsportef\u00f8lje som m\u00e5 antas \u00e5 v\u00e6re relevant for framtiden, er kommunikasjons\u00f8deleggelse (KOM\u00d8D). Hvorvidt oppdraget b\u00f8r tillegges HV, H\u00e6ren eller deles mellom flere v\u00e5pengrener er et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l. Men ogs\u00e5 p\u00e5 dette feltet vil HV-kjentmann uansett utgj\u00f8re en betydelig ressurs ved \u00e5 inneha god kunnskap om lokal geografi og topografi, veiakser, broer og annen fysisk og teknisk infrastruktur.<\/p>\n\n\n\n<p>Det b\u00f8r derfor vurderes \u00e5 knytte HV-kjentmenn opp mot avdelinger som har KOM\u00d8D i sin oppdragsportef\u00f8lje. Samtidig b\u00f8r det ogs\u00e5 vurderes \u00e5 gi denne gruppen kjentmenn en grunnleggende oppl\u00e6ring i sprengningstjeneste, ut fra lignende vurderinger beskrevet i forhold til ildledere\/ JTAC.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><em>HV-kjentmann og andre typer avdelinger<\/em><\/h2>\n\n\n\n<p>Utover \u00e5 tilby st\u00f8tte til de avdelinger som er beskrevet hittil, kan HV-kjentmann ogs\u00e5 bist\u00e5 andre typer avdelinger, som for eksempel kystjegere, eksplosivryddere (EOD) med mer.<\/p>\n\n\n\n<p>Kjentmannens lokalkunnskap kan eksempelvis benyttes til \u00e5 bist\u00e5 kystjegere til \u00e5 finne godt egnede observasjonsposter eller utskytingssteder for missiler, samt sikre ruter inn og ut til disse. I forhold til EOD vil kjentmannen tilsvarende kunne gi informasjon om rutevalg inn mot m\u00e5let, samt tilby en forst\u00e5else for hva som vil v\u00e6re forventet normaltilstand i det aktuelle omr\u00e5det. Det siste vil trolig v\u00e6re s\u00e6rlig relevant i forhold til eksplosivrekognosering (EOR).<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><em>Hybrid krigf\u00f8ring<\/em><\/h2>\n\n\n\n<p>Et annet sentralt punkt i forhold til de nye kjentmannsrollene som er beskrevet i FFI-rapporten, der beskrevet som Kjentmann 3.0 og Kjentmann 4.0, vil v\u00e6re deres funksjon i hybride situasjoner (FFI, 2021).<\/p>\n\n\n\n<p>Betegnelsen hybridkrig er i noen grad omstridt, ut fra at begrepet i seg selv er upresist fordi det favner et sv\u00e6rt bredt spekter av virkemidler. Det hevdes ogs\u00e5 at det man kaller hybridkrig i realiteten er en naturlig del av klassiske krigsscenarioer, ettersom informasjonskrig, diplomatisk konflikt og politisk destabilisering ofte vil v\u00e6re et forstadium til, og i noen tilfeller en erstatning for, v\u00e6pnet konflikt (Hoffmann, 2007). Selv innen NATO har man hatt problemer med \u00e5 utarbeide en klar definisjon av begrepet.<\/p>\n\n\n\n<p>Det teoretiske fundamentet for hybridkrig, slik begrepet forst\u00e5s i dag, ble definert av general Valerij Gerasimov i en artikkel i <em>Voyenno-Promyshlennyy Kurier<\/em> i februar 2013. Her ble et bredt spekter av virkemidler satt i sammenheng med en mulig framtidig v\u00e6pnet konflikt i det som senere er blitt kalt \u00abGerasimovs linjal\u00bb. Basert p\u00e5 dette har Russland utviklet et avansert arsenal av metoder for <em>gibridnaya voina<\/em>, som er en direkte oversettelse av begrepet \u00abhybrid krig\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Bilde1.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-29411\" width=\"317\" height=\"324\" srcset=\"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Bilde1.jpg 317w, http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Bilde1-294x300.jpg 294w\" sizes=\"auto, (max-width: 317px) 100vw, 317px\" \/><figcaption><em>Gerasimovs linjal.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Her vil man gjennom ulike virkemidler, som for en stor del er ment \u00e5 ikke kunne spores tilbake til avsenderen, fors\u00f8ke \u00e5 oppn\u00e5 sentrale m\u00e5l uten \u00e5 m\u00e5tte ta belastningen ved \u00e5 bruke tradisjonell milit\u00e6rmakt. Disse virkemidlene spenner fra bruk av \u00abgr\u00f8nne menn\u00bb og cyberangrep, via \u00f8konomiske sanksjoner og manipulasjon, til desinformasjon og aktiv bruk av sosiale medier. Det er med andre ord snakk om \u00e5 velge strategier og virkemidler ut fra det r\u00e5dende styrkeforholdet, uten \u00e5 m\u00e5tte risikere konsekvenser i form av en milit\u00e6r konfrontasjon.<\/p>\n\n\n\n<p>Det vil kort fortalt v\u00e6re snakk om en form for konflikt hvor omfang og intensitet er for lav til at den vil utl\u00f8se en direkte milit\u00e6r konfrontasjon i seg selv. Et samvirke i slike situasjoner vil trolig v\u00e6re mest relevant mellom HV p\u00e5 den ene siden, og SOF, E-tjenesten og sivilt politi p\u00e5 den andre siden.<\/p>\n\n\n\n<p>I slike situasjoner vil HV-kjentmenn kunne spille en sentral rolle ved \u00e5 f\u00e5 ut troverdig informasjon lokalt, motvirke desinformasjon og bidra til \u00e5 stabilisere sine lokalsamfunn. Dette ville kunne skje b\u00e5de gjennom \u00e5 opptre i sosiale medier, tradisjonelle medier og gjennom fysisk n\u00e6rv\u00e6r i lokalmilj\u00f8et. I tillegg vil HV-kjentmann her kunne bist\u00e5 ved \u00e5 gi andre avdelinger og sivile etater et l\u00f8pende lokalt situasjonsbilde, samt \u00e5 bidra til \u00e5 avdekke eventuelle akt\u00f8rer som ut\u00f8ver skadelig virksomhet lokalt.<\/p>\n\n\n\n<p>Sentrale utvelgelseskriterier i forhold til en slik kjentmannsrolle vil blant annet v\u00e6re et aktivt sosialt liv b\u00e5de privat og offentlig, evne til \u00e5 framst\u00e5 troverdig, samt \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 knytte gode sosiale og private relasjoner. Kjentmenn med denne type roller vil ogs\u00e5 dra fordel av \u00e5 ha inng\u00e5ende kjennskap til den sosiale infrastrukturen i sitt n\u00e6rmilj\u00f8.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><em>Psykologisk krigf\u00f8ring<\/em><\/h2>\n\n\n\n<p>En slik funksjon som beskrevet ovenfor vil p\u00e5 mange m\u00e5ter inng\u00e5 i et st\u00f8rre bilde som vedr\u00f8rer psykologiske operasjoner (PSYOPS). Psykologisk krigf\u00f8ring er opprinnelig definert som \u00abden planlagte bruk av propaganda og andre psykologiske virkemidler for \u00e5 p\u00e5virke meninger, f\u00f8lelser, holdninger og handlinger hos fiendtlige, n\u00f8ytrale eller vennligsinnede grupperinger p\u00e5 en slik m\u00e5te at det underst\u00f8tter v\u00e5re m\u00e5lsetninger i fred, krise og krig.\u00bb (US Army, 1968).<\/p>\n\n\n\n<p>I dette operasjonsspekteret kan HV-kjentmann ogs\u00e5 kunne benyttes i operasjoner av mer offensiv art, eksempelvis for \u00e5 styrke moralen blant egne styrker og sivilbefolkning. Dette kan blant annet oppn\u00e5s gjennom en fortsatt aktiv opptreden i det sosiale liv, hvor m\u00e5let vil v\u00e6re \u00e5 binde befolkningen sammen for slik \u00e5 gj\u00f8re den mer robust i forhold til desinformasjon og andre fors\u00f8k p\u00e5 destabilisering og svekkelse av moral. Forskning viser at isolasjon i seg selv vil gi den enkelte \u00f8kt s\u00e5rbarhet for negativ p\u00e5virkning, fordi mennesker trenger \u00e5 se seg selv i sammenheng med andre for \u00e5 bevare en mental robusthet (Antonovsky, 1979). Andre bidrag i denne sammenhengen kan for eksempel v\u00e6re \u00e5 avdekke hvilke deler av lokalbefolkningen som lettest lar seg p\u00e5virke av denne type hybride virkemidler, med det m\u00e5l for \u00f8ye \u00e5 identifisere fellestrekk og gjennom det svakheter i eget samfunn.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><em>Operasjoner i tettbygde omr\u00e5der<\/em><\/h2>\n\n\n\n<p>Milit\u00e6re operasjoner i tettbebyggelse inneb\u00e6rer et sett med s\u00e6rlige kjennetegn som vil kunne medf\u00f8re en del utfordringer (NRC, 2005). Dette vil s\u00e6rlig gjelde i et urbanisert milj\u00f8 med st\u00f8rre befolkningskonsentrasjoner. Befolkningssentra vil ofte v\u00e6re sentrale m\u00e5l i krigf\u00f8ring, uten at kampene n\u00f8dvendigvis utkjempes inne i byene. Man m\u00e5 likevel p\u00e5regne \u00e5 m\u00e5tte gjennomf\u00f8re operasjoner inne i tettbygde omr\u00e5der, herunder bysentra.<\/p>\n\n\n\n<p>En av utfordringene man vil m\u00f8te utgj\u00f8res av det komplekse terrenget som en by faktisk er (Li, 2017). Det urbane milj\u00f8et vil skape et nettverk av kanaliserende lende som vanskeligj\u00f8r offensive forflytninger s\u00e5 vel som forflytninger i skjul og dekning. Forflytninger inne i bysentra vil i tillegg m\u00e5tte skje under en n\u00e6rmest konstant trussel om angrep fra overh\u00f8yde. Samtidig vil disse omgivelsene i stor grad kunne tilby skjul og dekning ved mer statiske operasjoner som inneb\u00e6rer lite forflytninger. Disse forholdene vil i sin tur stille st\u00f8rre krav til lokale HV-kjentmenn i forhold til kunnskaper om fysisk og teknisk infrastruktur. Den enkelte kjentmann vil ogs\u00e5 kunne dra fordeler av kunnskap om adgangsm\u00e5ter til kritisk infrastruktur i sitt omr\u00e5de. Dette vil v\u00e6re aktuelt i en rekke sammenhenger, blant annet i forhold til valg av observasjonsposter eller ved sabotasjeoppdrag. En av flere \u00e5rsaker til at det kreves \u00f8kt kunnskap om infrastruktur er at man i et tett befolket omr\u00e5de m\u00e5 stille vesentlig h\u00f8yere krav til presis ildledelse i situasjoner hvor det er n\u00f8dvendig med tyngre ildst\u00f8tte (NRC, 2005).<\/p>\n\n\n\n<p>En annen utfordring utgj\u00f8res dermed av selve befolkningstettheten (King, 2021). Dette vil blant annet inneb\u00e6re at det aktuelle lokalmilj\u00f8et i de fleste tilfeller vil ha en vesentlig mer kompleks sosial infrastruktur enn utenfor byene. Dette vil igjen i s\u00e6rlig grad medf\u00f8re \u00f8kte vanskeligheter med \u00e5 utf\u00f8re roller innenfor det spekteret som tilligger FFIs HV-kjentmann 3.0 og 4.0 (FFI, 2021). Dette er roller som er s\u00e6rlig relevante i forhold til hybrid krigf\u00f8ring og psykologiske operasjoner, og den \u00f8kte kompleksiteten vil medf\u00f8re et \u00f8kt behov for kunnskaper innen de aktuelle fagfeltene for de aktuelle HV-kjentmenn som opererer inne i st\u00f8rre befolkningssentra.<\/p>\n\n\n\n<p>HV-omr\u00e5der som i hovedsak rekrutterer personell fra st\u00f8rre befolkningssentra m\u00e5 s\u00e5ledes m\u00e5tte p\u00e5regne \u00e5 tillegge en st\u00f8rre andel av sitt personell kjentmannsoppgaver av forskjellig art. En h\u00f8yere grad av spesialisering blant disse kjentmennene vil ogs\u00e5 kunne v\u00e6re aktuelt.<em><br><\/em><\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><em>Avslutning<\/em><\/h2>\n\n\n\n<p>Et velutviklet konsept for en ny og moderne HV-kjentmann vil kunne utgj\u00f8re en fleksibel og anvendelig ressurs som blir gripbar b\u00e5de for HV selv s\u00e5 vel som for andre milit\u00e6re avdelinger og sivile etater. Det m\u00e5 likevel v\u00e6re rom for lokale tilpasninger, og de muligheter som er beskrevet i denne teksten vil derfor m\u00e5tte oppfattes som forslag til en \u00abmeny\u00bb hvor man kan velge ut funksjoner basert p\u00e5 lokale ressurser og behov. Kvaliteten p\u00e5 kjentmannsressursen vil i tillegg kunne v\u00e6re avhengig av graden av spesialisering og den kunnskap som tilf\u00f8res den enkelte kjentmann. Uansett vil HV-kjentmannen fortsatt utgj\u00f8re en ressurs som ikke krever st\u00f8rre kostnader eller omfattende tilf\u00f8ring av teknologi og utstyr. Det er derfor grunn til \u00e5 forvente at konseptet vil gi h\u00f8y avkastning i forhold til kostnad (<em>ROI \u2013 Return on investment<\/em>).<\/p>\n\n\n\n<p>HVs kjentmenn vil med andre ord &#8211; gjennom et godt utviklet konsept &#8211; bokstavelig talt kunne oppfylle Heimevernets motto: \u00abOveralt \u2013 alltid\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>REFERANSER<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Antonovsky, A. (1979): <em>Health, Stress and Coping<\/em>. San Fransisco: Jossey-Bass<br>Clausewitz, C. v. (1832): <em>Vom Krige<\/em>. Berlin: Ferdinand D\u00fcmmler<br>Forsvarets Spesialkommando (2015): <a href=\"https:\/\/www.forsvaret.no\/heimevernet\/heimevernsbladet\/heimevernsbladets-arkiv-2\/2015%20Nr%2001%20Heimevernsbladet.pdf\/_\/attachment\/inline\/c7e3a3ed-3e5a-4c9d-9e29-fa847720db18:e952f69cb6fb1a209f95b8122261a9fa8464d88d\/2015%20Nr%2001%20Heimevernsbladet.pdf\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\" title=\"\">Heimevernets rolle i norsk spesialstyrketankegang etter 1945<\/a>, <em>Heimevernsbladet 1\/2015<\/em>, s. 9 -15<br>Hoffman, F. G. (2007): <em>Conflict in the 21<sup>st<\/sup> Century: The Rise of Hybrid Wars<\/em>. Arlington, VA: Potomac Institute for Policy Studies<br>Kiras, J. (2006): <em>Special Operations and Strategy: From World War II to the War on Terrorism<\/em>. Abingdon, Oxon: Routledge<br>McRaven, W. H. (1996): <em>Spec Ops: Case Studies in Special Operations Warfare: Theory and Practice<\/em>. Novato, CA: Presidio<br>Ravndal, \u00d8. (2006): <em>\u00d8ket russisk operativ evne: Implikasjoner for Norges evne til \u00e5 avverge eller motst\u00e5 et v\u00e6pnet angrep<\/em> (Masteroppgave). Forsvarets H\u00f8gskole, Oslo.<br><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>&#8211; HV som lokale kjentmenn og veivisere for nasjonale spesialstyrker er et spennende konsept for @Heimevernet mot 2030, mener Ragnhild Tau Strand Oanes. #OveraltAlltid #forsvarsvilje<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":29415,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[104,103,140,141,88,96],"tags":[],"class_list":["post-29398","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forsvarsvilje","category-overaltalltid","category-gerilja","category-hv-mot-2030","category-hybridkrig","category-landforsvar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/29398","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=29398"}],"version-history":[{"count":16,"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/29398\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":29421,"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/29398\/revisions\/29421"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/29415"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=29398"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=29398"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=29398"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}